Ekspert på ekle fakta

Aleksander Sandtorv er kjemiker og vitenskapsformidler som gjør kjemi- og fysikkfagene mer tilgjengelig for alle. I 2021 kom hans første faktabok for barn og unge Ekkelt (Leseløveserien, Cappelen Damm). I Leseplaneten 2/2022 skriver han om ekle fakta i naturen. I den anledning tok vi en prat med ham for å høre hvordan det er å skrive fakta for barn og unge. Og hva er det som gjør ekkelt så interessant tema?

LP: Gratulerer med din første barnebok for ferske lesere! Du har jo gitt ut flere bøker for eldre målgrupper, i tillegg. Hva var annerledes med å skrive en Leseløve?

AS: Tusen takk! En vanlig misoppfatning mange har, er at det er enkelt å skrive for barn – mye enklere enn å skrive for voksne. Det er faktisk helt motsatt – det å skrive for barn er en helt annen liga enn å skrive for voksne. Det å skrive enkelt og lettlest for barn, er enda vanskeligere. Det skal være tydelig, det skal være innenfor leserens erfaringsgrunnlag, det skal være levende og underholdende, språklig solid, og det skal inneholde fakta. Denne enkle, lille boken Ekkelt gikk vi mange runder på, og det er faktisk, den dag i dag, den boken jeg har gått flest revisjoner på. Jeg mistet tellingen, men jeg tror det var over ni revisjoner. Dette vet ikke noen, men jeg ville skrive lettlest fordi slike bøker er så viktige. De skaper gode leseopplevelser. Det gjør at barn blir livslange lesere. Boken Ekkelt er derfor et forsøk på å lure med meg unge lesere, slik at de vil lese flere bøker når de er ferdige med den.

LP: Hvem tror du Ekkelt egner seg aller best for – og hvorfor det?

AS: Den egner seg for barn (og voksne) som lar seg fascinere av det ekle, og som har lyst å virkelig omfavne noe de fleste av oss rynker nesen over. Jeg synes det er spennende å gå dypt inn i temaer som vi som samfunn har bestemt vi ikke snakker om – for det er mye å lære. Både om hvem vi er, og hvorfor vi er slik. Dette er derfor boken for de som vil ta på seg en partyhatt og ta et dypdykk i alt som er motbydelig, for å lære noe om hvorfor det er motbydelig.

LP: Likte du selv å lese som barn? I så fall, hvilke forfattere eller bøker?

AS: OM jeg gjorde! Det var sterke leseopplevelser som barn som gjorde at jeg ble forfatter. Når jeg skriver, er det en del av meg som skriver til meg selv, der jeg satt og sugde til meg alt jeg kom over. Jeg leste store mengder Roald Dahl og Astrid Lindgren – jeg tror man kan se mye av den Dahlske skeivheten og burleske fargerikdommen i mine tekster også, uten sammenlikning for øvrig. En ting jeg virkelig savnet, var naturvitenskapelige faktabøker. Det var det lite av på biblioteket. Det savnet driver meg nok nå som jeg skriver denne type bøker.

LP: Er det noen andre forfattere eller fagfolk du ser opp til i den barnelitterære verdenen?

AS: Mange! Andreas Tjernshaugen er så flink. Og kollega Anne Sverdrup-Thygeson er dyktig. På fagsiden må jeg nesten nevne redaktøren min på Cappelen, Cecilie Kirkaune Bodahl. Hun er drivende dyktig, og streng, og entusiastisk og gjør meg til en bedre forfatter. Jeg vet ikke hvem som er galest av oss to – jeg tror det faktisk er Cecilie.

LP: Hva tenker du om å skrive flere barnebøker? Og i så fall, hva har du lyst til å skrive om?

AS: Dette er tipptopp-hemmelig, men jeg kommer med noe nytt og spennende og ellevilt ganske snart for barn. Det er ikke bare en bok, men helt ny serie! Men ikke si det til noen.

PSST! Nå serverer Alexander også ekle fakta sammen med Bæsjemonsteret i Verdens ekleste podkast (NRK).

Sjekk den ut, da vel! Hvis du orker …