Ny utgave av Leseplaneten betyr nye spennende bidragsytere! Her kan du hilse på superproduktive forfatter Eldrid Johansen som har skrevet hovedhistorien “Snømannen”.

Eldrid Johansen (f. 1973) har utgitt mange bøker for barn og ungdom siden hun debuterte med *Sara vil bli stjerne* i 2005. I tillegg til å være barnebokforfatter jobber Eldrid som sanger, syngende skuespiller og litteraturprodusent i Den kulturelle skolesekken. Med utdanning i religionshistorie og Det gamle Egypt og hieroglyfer som spesialitet. Derfor har hun skrevet flere bøker om temaet. I mange år har Eldrid reist rundt i Norge med skrivekurs, opplegg rundt bøkene sine og med konserter og barneforestillinger. Hun har gjestet litteraturfestivaler, bibliotek og skoler, er en etterspurt litteraturformidler og for tiden en ivrig bueskater. Foto: Nils Johansen.

Leseplaneten: Hei Eldrid! Vi er veldig glade for at du hadde lyst å bidra med historien til Leseplaneten 1/2023. Kunne du si kort noen ord om hvorfor du ble forfatter og hvor mange bøker du har gitt ut?

Eldrid Johansen: Jeg har alltid likt bøker og det å leve meg inn i historier. Kanskje fordi jeg ikke helt syns det vanlige livet er nok. Fra jeg var barn tenkte jeg på karakterene i bøkene som mine venner. Jeg syntes alltid det var spennende å være med dem i sine liv (selv om jeg selvfølgelig visste at alt var funnet på.) Fantasien min springer fort løpsk – dermed er det relativt enkelt for meg å finne på historier. Det er nok derfor jeg ble forfatter. Jeg har faktisk jubileum med utgivelsen av «Proffdrømmen» i vår. Den blir min utgivelse nr 30!

LP: Historien du har skrevet har tittelen Snømannen. Er det noe spesielt som inspirerte deg da du skrev denne?

EJ: Jeg liker å skrive skumle historier, og har skrevet mange såkalte «grøsserløver» (utgitt på Cappelen Damm). Kanskje skriver jeg skumle historier fordi jeg er lettskremt, tror på spøkelser og det overnaturlige selv. (Ikke si det til barna mine, for jeg prøver å skjule det!) For eksempel når jeg er ute i mørket, begynner hjernen å koke. Da ser jeg ting som ikke er, som inspirerer meg til å skrive f.eks. om snømannen som får liv ... Dessuten er det deilig å få skumle tanker ut av hodet, og ned på papiret. Da får jeg på et vis «snakka om det», blir kvitt de skumle bildene som skremmer meg og kan heller plage andre med dem ;-)

*Snømannen* er hovedhistorien i Leseplaneten 1/2023, og er illustrert av Viktorija Semjonova.

LP: Du har jo gitt ut mange bøker for barn og unge. Er det en bok du syntes var spesielt moro å jobbe med?

EJ: Det spørsmålet får jeg ofte, og det syns jeg er nesten umulig å svare på. Det er som om du hadde spurt meg om hvilket av barna mine jeg liker best. Jeg liker dem alle (både bøkene og barna mine). De er fine, og irriterende, på hver sin måte. Alle bøkene har jeg skrevet i en prosess som både har vært inspirert og gøyal, og kjedelig, langsom og utmattende. Sånn er det jo med alt man driver med – selv det man elsker å gjøre! Noen dager er det superlett og man har troa på seg selv. Andre dagen syns man at man er en talentløs idiot som ikke får til noe, og har bare lyst til å kaste alt. Når det er sagt, har jeg kanskje alltid tettest forhold til den boka jeg jobber med for øyeblikket. Den teksten surrer jo rundt i hodet daglig. Akkurat nå er det Proffdrømmen. Men spør du meg til høsten, får du nok et annet svar – og hvem vet hva jeg jobber med da.

LP: Du jobber også med litteraturformidling, bl.a. i Den kulturelle skolesekken. Hva synes du er kjekkest når du formidler litteratur til barn og unge? Og hva opplever du at tilhørerne synes er kjekt med slike formidlinger?

EJ: Jeg syns jeg har en utrolig viktig jobb! Jeg elsker jo historier og bøker selv, og vil så gjerne vise alle barn og ungdommer jeg møter hvor fantastisk fortellingens verden er. Hvor mye bøker og innlevelse i historier kan gi. Stort sett har jeg veldig gode opplevelser når jeg turnerer f.eks. gjennom Den kulturelle skolesekken. Når barna kommer bort, vil gi meg en klem og syns det nye drømmeyrket er forfatter, da tenker jeg at jeg har klart et eller annet.

LP: Likte du å lese selv da du var barn? I så fall, hvilke forfattere eller bøker?

EJ: Jeg var absolutt en leser som barn. Vi hadde jo heldigvis ikke skjermer som lokket og konkurrerte om oppmerksomheten, så jeg brukte mye tid på å lese. Jeg var medlem av Bokklubbens barn - da fikk jeg hver måned en ny bok i postkassa. Og jeg var ikke så gammel da jeg oppdaget at alle bøkene foreldrene mine hadde i hylla også kunne leses. Maria Gripe, kanskje særlig Tordivelen flyr i skumringen gjorde voldsomt inntrykk. Ellers alt av Astrid Lindgren, Roald Dahl, Anne Franks dagbok, boka om Kleopatra og serien om frøken Detektiv.

LP: Er det noen andre forfattere eller fagfolk du ser opp til i den barnelitterære verdenen?

EJ: Det er veldig mange flinke både forfattere og fagfolk. Jeg heier på alle som skriver for barn og unge, men er engstelig for den voldsomme graden av politisk korrekthet som rår. Det med sensitivitetslesere, og at man skal sensurere gammel litteratur, f.eks. Roald Dahl, er skremmende. Når det blir så strengt hvem som skal få lov til å skrive hvilke historier, det kommer krav til hva historier må inneholde, hva man kan tillate at karakterene sier og ikke sier, tror jeg det rett og slett er enormt skadelig for den gode historien. Den gode historien drukner i den «velmenende grøten». Kunsten blir sensurert, og ikke fri. Kunstnere kan ikke tenke, og produsere fritt. Det er en livsfarlig trend som jeg håper snart snur.

LP: Hva er planene dine for framtiden? Er det flere bøker i sikte for barn og unge? Noen konkrete planer du kan avsløre?

EJ: Utover Proffdrømmen, som jeg allerede har nevnt, har jeg alltid flere manus på gang. Blant annet jobber jeg med et manus jeg har strevd med i årevis, som jeg håper til slutt skal lande. Jeg er såpass overtroisk at jeg ikke vil avsløre hva tittelen er. Den som følger med, vil få se ... (hvis jeg er så heldig å få gitt den ut.)

Jubileumsforfatter

Kreativ med stop-motion